KENNEL KIDACHI

VALPENS TILVENNING TIL SAMFUNNET
 

Med puberteten begynner en vanskelig tid. Hundens vilje til underkastelse fra månedene før synes å være borte. Hunden er ingen valp mer, og vil gjerne være voksen. Hundeeieren må derfor straks og konsekvent avvise ethvert krav om makt fra den selvbevisste unghunden. Skiftende adferd hos hundeeieren gjør hunden usikker og må unngås. Hundeføreren må nå en gang for alle regulere maktforholdet i "flokken" og gjøre den menneskelige flokkleders overlegenhet klar. Hundeopplæring er nå autoritær, det er kun ja eller nei.
Når unghunden kjenner sin plass i flokken, vil den bli et trygt medlem av den felles menneske-hund flokken.

SOSIALISERING AV VALPER

Veien til en trygg og sosial hund

Tekst: Cecilie Strømstad

Dagens samfunn stiller nærmest urealistiske krav til hundene våre. Hunder skal ikke lage lyder, de skal ofte ikke sette spor etter seg eller synes, og de skal absolutt ikke vise aggresjon i noen form. Hvor vanskelig det er å leve opp til det er vanskelig å tenke seg, særlig når mange mennesker oppfatter hunders lek, hilsing og positive tilnærminger til mennesker som aggresjon. Dette legger et stort ansvar på oss som har hunder, enten vi er oppdrettere eller vanlige hundeeiere. Hundene våre skal fungere i et samfunn der de av mange ikke er ønsket, de skal være veloppdragne, lydløse og sosiale. Det jeg har skrevet her er også viktig og nyttig lesing for de som har problemer med sin hund på en eller annen måte, ved å forstå en mulig årsakssammenheng kan man lettere trene bort et problem.

Sosialiseringsfasen
Dette er kanskje den viktigste tiden i hundens liv - perioden begynner mens valpen ennå er hos oppdretteren, og fortsetter frem til valpen er 3-4 måneder (individuelle forskjeller). I denne perioden har valpen størst forutsetninger for å lære å omgås andre (hunder og mennesker) og tilpasse seg forskjellige miljøer. Jeg er ikke så veldig opptatt av hvilke uker som regnes til denne fasen, for det varierer fra autoritet til autoritet. Jeg nøyer meg med å si at denne fasen varer fra valpen er ca 2 uker til den er ca 14 uker. Det finnes raseforskjeller, individuelle forskjeller og forskjeller i definisjon av begreper.

I denne perioden skal valpen lære:
• Å være hund sammen med andre hunder.
• Å venne seg til å være del av en menneskefamilie og kunne omgås dem på en positiv måte.
• Å kunne omgås fremmede mennesker.
• Å kunne ferdes på forskjellige steder og i forskjellige miljøer.
Dette er en stor oppgave, og det man gjør i denne første tiden har man lønn for resten av hundens liv - eller for å snu det på hodet, det man ikke gjør i denne tiden vil man slite med resten av hundens liv.

De første ukene hos oppdretteren
Mange av disse viktige ukene i hundens liv tilbringer den hos oppdretteren sin. De fleste valper er hos oppdretteren til de er omtrent åtte uker, og da er store deler av sosialiseringsfasen gjennomgått. Når du skal velge oppdretter, er det derfor veldig lurt å være nysgjerrig og finne ut hva oppdretteren gjør i disse ukene. Hva opplever valpene som hjelper dem i denne utviklingen?

De første tre ukene
Det ideelle er at mor og valper har ro de første tre ukene - det er en tid som valpene skal spise og sove og stelles av moren sin. Oppdretteren og familien bør i denne perioden håndtere valpene en del så de venner seg til å bli løftet og holdt og venner seg til lukten av mennesker. Når valpene er tre uker skjer et vendepunkt i livet deres, de har lært å gå, de kan se, høre, spise selv og skal nå ut og oppdage verden.

Andre hunder
Fra tre ukers alder og frem til levering skal valpene ideelt sett ha truffet flere forskjellige hunder, og gjerne ha flere hunder i familien som kan delta i lek og oppdragelse. Det er ikke strengt tatt nødvendig at valpene har kontakt med så mange andre hunder før de er åtte uker, den biten kan du ta når du har fått valpen. Siden hundene er hunder, lærer de seg ganske lett å omgås andre hunder, mens å omgås mennesker krever mer innsats fra oppdretters side, og her er det viktig at ting blir gjort og tatt på alvor.

Forskjellige mennesker
Valpene må fra tre ukers alder ha mye kontakt med mennesker. Det må være mennesker i forskjellig alder og av forskjellig kjønn og både barn og voksne. Valpene må lære seg at menneskene er en del av deres verden, og at de kommer i mange utgaver. En valp som har vokst opp hos en enslig dame og har sett lite til andre mennesker vil kunne oppleve både menn og barn som "skumle" vesener! Valpene skal også ha individuell menneskekontakt daglig, og gjerne bli tatt bort fra søsken for å være alene sammen med menneskene.

Miljøtrening
Når valpene er større, skal de også oppleve forskjellige miljøer. De skal ut og se på verden, høre lyder og de skal være med i bil. Veldig ofte skjer denne sosialiseringstreningen uten at man tenker så mye over det. I barnefamilier kommer det ofte mange barn og voksen på besøk som vil se på de søte valpene, og hvis valpekjøperne bor i nærheten kommer de ofte for å hilse på, og da går alt av seg selv. Valpene blir tatt med på biltur, og de får være ute når været tillater det. Mange oppdrettere har spesielle "program" som valpene gjennomgår, og har en bevisst plan uke for uke for hvordan valpene skal sosialiseres best mulig. Det er både rasemessige og individuelle forskjeller på hvor lett det er å venne valpene til å omgås mennesker!

Hvordan skal du lære hunden å være hund sammen med andre hunder?
Valpen skal hos oppdretter lært en del viktig elementer i hundens språk som korrekt hilsing, gi og ta imot vikesignaler for å stoppe en trussel, invitere eller ta imot invitasjon til lek. Dette er signaler den lærer i omgang med mor, søsken og andre hunder i familien. Når du får valpen i hus må du fra første stund la den treffe andre hunder - mange tror at valpen skal holdes isolert fra andre hunder til den har fått sin første vaksine ved tre måneders alder - gjør man det har man gått glipp av den viktigste tiden i sosialiseringen i forhold til andre hunder.

Lek
De hundene din valp skal være sammen med skal være jevngamle valper eller voksne hunder med korrekt språk og fornuftig adferd. Eldre valper har ikke noe naturlig adferdsprogram for omgang med yngre valper og kan derfor være altfor voldsomme! Hundenes størrelse betyr ikke så mye, det er helt greit å la små og store raser omgås - de tilpasser seg fort hverandre ved å fortelle hverandre hvor grensene går. La hundene møtes på et sted det er lite trafikk, der de kan løpe, leke og kommunisere, alle hundene skal være løse, og det er også en fordel å ta av halsbåndene slik at ingen henger seg fast og blir skremt. Bland deg minst mulig inn i hundenes lek - stå heller og se på og prøv å lære av deres interaksjon!!

Voldsom lek: hvis leken er veldig vill over tid, er det best å stoppe den og gå hver til sitt.

Ro
Lær valpen din også å være i ro når de andre leker. Sett deg ned med valpen din i kobbel, og med litt avstand til de hundene som leker, stryk den forsiktig på brystet og hjelp den til å være rolig. Dette er viktig fordi en hund som alltid slippes løs for å leke med andre hunder, vil bygge opp ganske mye forventninger og stress ved synet av andre hunder. Dette kan utvikle seg til å bli et stort problem!

Ubehagelige opplevelser
Hunder som har hatt sterke negative opplevelser som valper, som har blitt tatt av andre hunder, og der valpens naturlige underkastelsessignaler ikke er blitt respektert, kan bli utagerende mot andre hunder som voksne når de har blitt fysisk og psykisk sterkere - det blir på en måte som om "jeg tar ham før han tar meg/angrep er det beste forsvar". Mange eiere til hunder som har fått "bank" på denne måten blir så skremt at de ikke lar sin hund hilse på andre hunder mer - det blir da den siste erfaringen denne hunden har med andre hunder. Det sier seg selv at det ikke er noen lur løsning. En hund som har opplevd dette må derfor ha mange positive erfaringer for å veie opp for denne ene negative. Den valpen som har hatt mye positiv omgang med andre hunder vil være mye mindre utsatt for å bli varig negativt påvirket av en enkelt ubehagelig opplevelse.

Hilsing og passering i bånd
Din hund må lære å hilse på andre hunder, men den må også lære at den ikke skal hilse på alle dere møter - det er det du som skal styre.

Gå forbi: Når du møter en annen hund som du ikke vil at din hund skal hilse på, skal du passere den andre hunden på god avstand slik at det ikke finnes noen mulighet for å komme nær den. Snakk masse med din hund slik at den ser på deg, hvis den holder blikket på deg roser du MASSE og passerer den andre hunden raskt og målbevisst - når den andre hunden er passert med noen meter kan du gjerne stoppe og leke litt med din valp!

Hilsetrening: I nesten alle situasjoner er det best at hunder ikke hilser på hverandre når de er i bånd. Hvis din hund skal hilse på andre hunder mens den er i bånd, skal både du og den andre hundeeieren stå langt fra hundene, kobbelet skal være slakt, og hundene skal få ro. La dem hilse litt, og gå videre mens du lokker din hund med deg ved f.eks å holde en fristende godbit foran nesen på den - ikke dra i båndet!!!!

Husk at det er du som bestemmer hvilke hunder din valp kan få hilse på, og hvilke du vil passere, si dette klart og tydelig til den andre hundens eier hvis de prøver å følge etter deg når du viker unna! Hunder skal IKKE hilse på alle hunder de møter! Både hilsing og passering bør trenes i kontrollerte former og ganske ofte den første tiden.

Forstå viktige signaler fra din hund
Vikesignaler: Når din valp skal hilse på voksne hunder, er det naturlig for den å gjøre seg liten, krype sammen og bøye hodet enten nedover eller til siden - dette betyr ikke at den er redd, men den viker for den voksne hunden for å signalisere at den ikke er noen trussel. Den voksne hunden skal respektere dette ved å være mild og forsiktig.

Unngåelse: Når en hund går unna, er det fordi den ikke ønsker å hilse - dette skal respekteres, og hunden skal få være i fred, press aldri to hunder til å hilse eller leke - det er ikke alle hunder som liker hverandre eller passer sammen.

Underkastelse: hvis din hund får en refs fra en annen hund, og den legger seg på ryggen eller vrir hodet så langt unna som mulig og er passiv, skal trusselen opphøre, og likedan skal din valp vise slike signaler hvis en annen hund truer - gjør den ikke det, vil det lett oppstå konflikter.

Hva gjør vi når vi støter på vanskeligheter?
Søk gjerne råd hos erfarne hundefolk straks du merker at ikke alt er som det skal! Noen hunder er redd fremmede hunder - disse hundene krever mye mer kontakt med andre hunder for å kunne fungere som voksne. Husk at en voksen hund som er redd andre hunder lett tyr til aggressiv adferd for å skremme bort det en oppfatter som skummelt - og nettopp derfor er det svær viktig å lære den redde valpen at hunder ikke er farlige!! Begynn gjerne med å oppsøke steder der det er andre hunder, og sett deg på god avstand med valpen og se på at de andre leker. La den redde valpen møte fremmede hunder en og en, og bare hunder som er signalsterke! Press aldri valpen til å omgås den andre hunden, la den finne ut av ting selv i ro og mak. En svært viktig lærdom for den redde valpen er å overvinne sin redsel!

Noen ganger blir valper skremt av andre hunder. Da er det svært viktig at den straks får mange positive opplevelser med andre hunder - av samme grunner som over.
Noen valper har ikke lært de signalene de skal for å kunne omgås andre hunder, eksempler er: valper som stormer rett bort til andre hunder oppfattes som svært uhøflige, valper som truer voksne hunder straks de møtes oppfattes likedan. Da er det viktig å finne voksne hunder som har erfaring med valpeoppdragelse, og la din valp være mye sammen med den/dem. For i det hele tatt å kunne omgås andre hunder må de kunne kommunisere.

Hvordan skal vi lære valpen å venne seg til å være del av en menneskefamilie og kunne omgås dem på en positiv måte?

Språk og adferd
Først og fremst er det viktig for oss mennesker å forstå at hunden er en hund, og lære oss en del viktige elementer i hunders språk og adferd. Gjør vi det kan vi vise valpen den respekt den fortjener, og forstå hva den prøver å signalisere til oss. Her er noen viktige signaler som ofte blir misforstått:

Knurring: Er ofte et tegn på usikkerhet, det er et varselsignal fra hunden om at den er redd, usikker, føler seg truet eller lignende, og hvis det den oppfatter som truende ikke opphører, kan det hende at den vil bite. Knurring må aldri straffes - da kan du risikere at hunden ikke knurrer neste gang, men går rett i angrep, den har jo lært at det er forbudt å advare deg! Prøv heller å forstå hva hunden oppfatter som truende, og gjør hunden trygg!!

Gjesping, se bort, snuse i bakken: alle disse signalene er fra hundens side forsøk på å dempe deg eller andre hunder/mennesker i sine omgivelser, det er ikke tegn på at hunden kjeder seg, er obsternasig eller trassig!

Det er faktisk viktigere enn mange tror å lære seg dette, det har nemlig vist seg at valper som blir tatt hardt av sine eiere, der eieren har oversett hundens underkastelses signaler og fortsetter å true (noe som lett skjer ved det som av mange oppfattes som vanlig oppdragelse av valpen) kan bli utagerende mot andre HUNDER som voksne - og dette er et av de vanligste problemet hundeeiere har. De vil også kunne miste tillitt til mennesker, og dette kan gi alvorlige problemer.

Dagliglivet

Søvn: Hunden skal ha en egen soveplass, der den skal få være i ro når den trenger å sove. Valpen har nettopp forlatt foreldre og søsken, og trenger sin nye flokk i nærheten for å føle seg trygg.

Mat: Hunden skal få lov til å ha ro rundt matskålen, ikke forstyrr den mens den spiser!

Leker: Dersom det er små barn i huset, slik at det er leker over alt, er det lurt å skaffe hunden egne leker, og bytte med dem hvis den tar barnas leker.

Du styrer! Du skal sette i gang aktivitet, og avslutte den, det er en god og positiv måte å lære hunden til at det er du som bestemmer over den.

Bitehemninger:
Dette er et svært viktig tema - hunder har en innebygget mulighet til å lære at den ikke skal bite hardt individer av egen art, og den regner oss mennesker med i sin art. Valpen lærer dette av kullsøsken som skriker høyt og tydelig når de blir bitt for hardt - dette bør vi fortsette med å trene på ved å la valpen småbite på fingrene, og si klart og tydelig au når den biter for hardt! En hund med gode bitehemninger er en trygg hund å ha i huset.

Håndtering
Det er viktig at hunden er vant til å bli tatt på, løftet, stå stille og bli undersøkt og at man kan klippe klør og børste den. Dette må trenes mens valpen er lite, og ofte! Mange valper vil oppfatte dette som skummelt hvis de ikke er vennet til det, derfor er det viktig å trene på dette litt hver dag, og gå sakte frem, være mild og forsiktig og gi valpen masse ros mens man holder på. Hvis hunden knurrer eller biter - ikke straff den for det, da gjør du situasjonen mye verre! Prøv å ikke gå så fort frem at du skremmer hunden, for hvis den lykkes med å skremme deg vekk med knurring, biting eller glefsing, har den lært hva den skal gjøre for å få fred.

Får du problemer med dette, så søk hjelp mens valpen ennå er liten, når den blir eldre blir dette problemet større!

Hva skal vi gjøre for å lære valpen kunne omgås fremmede mennesker?
Først og fremst må vi oppsøke steder der det er mennesker i forskjellige aldre og forskjellige kjønn. Her gjelder de samme grunnprinsippene som for sosialisering i forhold til hunder, og hilsing/passering av andre hunder (se over). Begynne forsiktig, tren ofte, ikke press hunden til å hilse hvis den er redd, ikke la hunden hilse på alle mennesker dere møter. Også her gjelder det at den redde hunden trenger mye mer trening enn den som ikke er redd, og har du en valp som er redd fremmede, er dette den viktigste treningen i valpens liv. Det er veldig store forskjeller mellom de forskjellige rasene hvor mye trening de trenger for å være trygg på fremmede mennesker!

Hvordan lærer vi valpen å kunne ferdes på forskjellige steder og i forskjellige miljøer?
Det gjør vi ved å oppsøke forskjellige miljøer som vi vet at valpen kommer til å ferdes i senere i livet. Skal valpen reise mye med buss, begynner vi med det ganske raskt, det samme gjelder tog. Hunden bør være med på bilturer, korte og lange. Gåturer i gater med mye mennesker og langs veier med mye biltrafikk er god trening. Igjen gjelder det at den redde valpen trenger mer trening - og mer gradvis trening, det å overvinne redsel og lære at ting ikke er så farlig er en nyttig erfaring for valpen!!

Til slutt vil jeg si at forebygging er den beste medisin. Ved å investere tid og arbeid i valpens første uker hos deg, har du lagt grunnlaget for et positivt hundehold. LYKKE TIL!

OM BEGREPER

I jungelen av begreper som florerer på div. hjemme sider og diskusjonsforum ser jeg til stadighet at begreper blir blandet og gitt andre betydninger enn de er tiltenkt. Miljøtrening og sosialisering er blant begrepene som blir blandet, forsterkning og straff er ikke lett å blande, men det forekommer det også utrolig nok.
Det ville vært synd om vi til slutt endte opp med å legge våre egne betydninger i begrepene.

Generelt
Vi kan si at valpens utvikling skjer i tre hoved – faser som overlapper hverandre.

• 1-7 ukers alder vokser hjernen raskt og det dannes mange koblinger mellom hjernecellene.
• Ca 3 – ca 12 uker skjer en følelsesmessig utvikling, også kalt sosialiseringsperioden.
• Ca 5 – ca 20 uker skjer en kognitiv utvikling, også kalt frykt/tilknyttningsperioden.


Begreps forklaring for ord brukt om utvikling. Og forklaring på de mest brukte begreper innen Klikkertrening (læringspsykologi/teori).

Prenatal periode: Utvikling av atferd begynner allerede i hundemorens mage.
Tisper som har vært stresset eller hatt stressende omgivelser kan produsere valper som tåler stress dårligere senere i livet.
Tisper som har hatt eiere som har strøket og klappet mye på den drektige tispen har produsert mer rolige og avbalanserte valper.
Neonatal periode: Strekker seg fra fødsel frem til ca 13 dager. I denne perioden kan valpene ikke se, høre eller gå. Det er viktig i denne perioden at valpene blir håndtert av mennesker hver dag. Nå kan også valpene stresses litt ved å legge dem på et kaldt gulv i noen sekunder for så å legge dem tilbake i valpekassen. Dette for å bli mer motstandsdyktig mot stress.
Sensitiv periode: Er en viktig periode for sosialisering (forklart nærmere lengre ned)perioden strekker seg, veiledende, fra 3 +- en uke til 12 uker + - 2 uker, og er av avgjørende betydning for den fremtidige atferd til hunden.
Artsidentifisering: ca 3 uker til 11 – 17 uker gammel. Når valpene blir født har de ingen kjennskap til hvilken rase eller art de tilhører. Gjennom artsidentifiseringen lærer de hvem som er foreldre, hvem som tilhører samme art og hvilken type individ en skal rette sin seksualitet mot. Her ser en at om hunder har blitt lite utsatt for andre hunder, i form av lekeslossing, kan de rette sin seksualitet mot mennesker eller andre den er blitt preget mot.
Risikoen er at man kan få hunder som velger å være sosiale mot mennesker, og viser frykt aggresjon mot sin egen art.
Fryktperioden: 5 – 18, 20 uker gammel. Hunden har en utvikling på det følelsesmessige plan, den lærer fryktreaksjoner og får en tilvenning av ulike hendelser i miljøet den vokser opp i.
Sosialisering: ca 3 +- en uke til 12 uker +- 2 uker blir beskrevet som den prosessen hvor et dyr lærer hvordan det skal kjenne igjen og kunne ha omgang med egen art og den arten den bor sammen med. Ved å samhandle med disse artene vil hunden få kunnskaper i kommunikasjon med dem. Praktisk: ved å la hunden møte og aktivt leke med mange forskjellige menneske og hunde typer/raser, la den også møte andre dyr. Mennesker med hatt, skjegg, frakker, osv. Hunder med mye/ lite pels, med hengeører store og små raser osv. katter, hester, kaniner osv. Sosialiseringsperioden slutter etter ca 12 – 16 ukersalder.
Miljøtrening: beskrives som den prosessen hvor et dyr blir vant til hendelser i miljøet som ikke er av stor betydning, slik at hunden lærer å ignorere dem. Det er veldig viktig i starten av livet, men kan også gjøres med voksne hunder. Det er noe av det som skjer når man flytter til en ny plass med nye lyder og inntrykk. Praktisk: ved å la hunden være med på mange forskjellige plasser med forskjellige lydbilder, la valpen bli vant til, For eksempel, at noen åpner en paraply, lyden av bilkjøring, støvsuging, toget, bussen, flyet osv. uten at dette skal virke skremmende.
Bitehemming: Er en veldig viktig lærdom for alle hunder. Begynner med lekeslossingen, fra ca 3 uker – ca 11- 15 uker. Når en valp blir bitt hyler og piper den. Under lek en mot en eller to mot to bytter valpene på hvem som blir bitt og hvem som biter. På denne måten lærer valpene hvor hardt den kan bite. For noen få raser kan valper fra 7 ukers alder danne gjenger å banke opp en av valpene, i slike tilfeller skjer bitingen uhemmet og skader evt død kan skje. Å lære bitehemminger skal vi mennesker fortsette med når vi har overtatt valpen for å lære den at vi tåler veldig lite og at det ikke er tillatt å bite mennesker. Det skal ikke skje ved fysisk straff, noe som fører til at hunden må forsvare seg, men med å si au evt klynke, for så å fjerne leker og vår oppmerksomhet i et minutt, evt. Legge hunden i buret. En valp må få lov til å bite for å oppleve at da er det slutt på all lek og oppmerksomhet.
Forsterker: En forsterker er noe som øker sannsynligheten for at en atferd gjentar seg. Kravet er at en atferd øker i hyppighet som følge av forsterkeren.
Positiv forsterkning: Er alt et dyr ønsker å oppnå, ros, godis, ball, sosialt samvær, å gå ut, osv. Det forsterker (øker sannsynligheten for gjentagelse) når det blir gitt. Når en hund setter seg blir den positivt forsterket med en leke, dette vil øke sannsynligheten for gjentagelse.
Negativ forsterkning: Er alt et dyr ønsker å unngå, klyp i øret, trykk på rumpa for sitt. Og det forsterker (øker sannsynligheten for gjentagelse) når det blir fjernet. Om man trykker mot rumpa til en hund og den setter seg, er den blitt negativt forsterket. Den unngår trykket ved å sette seg. Brukes ikke i klikkertreningen.
Belønning: Er nesten det samme som forsterker og det er opp til hver enkelt hva man bruker. Belønning er det fram til det øker hyppigheten til en atferd da er det en forsterker. Belønning er ofte ikke knyttet opp mot tid bare opp mot atferd, en forsterker er knyttet direkte opp mot tid og atferd.
Fysisk straff / positiv straff: er omdiskutert og kvalifiserer ikke nødvendigvis som straff, da fysisk straff oftere enn unntaket bare undertrykker atferder. Dessuten oppstår det konflikter ved hard fysisk straff da dyret blant annet blir nødt til å forsvare seg. Bi - produktene er mange ved fysisk straff bla, unnvikelser dyret blir bla. håndsky (avoidance), ikke minst skader på dyret, den uønskede atferden undertrykkes, men kommer til overflaten igjen når faren er over, da er det pr. def. Ikke brukt straff. Fysisk straff bør man søke å unngå da det er liten eller ingen læring i hva som er det riktige. Det er selvsagt grader av fysisk straff, og det er forskjell på panikk løsninger og det at en bruker det som trenings redskap. Det er ikke enighet om fysisk straff er å regne som et læringsprinsipp. Brukes ikke ved klikkertrening.
Positiv straff: Er når man tilfører noe, altså pluss noe. Det er alt som, når det blir gitt, reduserer hyppigheten til en atferd, som oftest noe ubehagelig, For eksempel, et klyp i øret, for at hunden skal følge med på deg. Problemet med Pos.straff er at man ikke kan forutse hvilken atferd som erstatter den straffed atferden som nevnt over. Brukes ikke ved klikkertrening.
Negativ straff: Er når man fjerner en resurs, altså minus noe. Det er alt som, når det blir fjernet, reduserer hyppigheten til en atferd. For eksempel vår oppmerksomhet. Vårt samvær, eller muligheten til å tjene en forsterker. Det å legge hunden i buret fordi den halser kan være en negativ straff. Brukes ved klikkertrening.
Atferd: Er alt dyret gjør. Sagt på en annen måte: Adferd er alle deler av de prosesser som til en hver tid kan påvises hos en levende organisme.
Shaping/Forming: Å shape en hund eller et menneske betyr at man forsterker alle små skritt som går i den retningen vi ønsker, med så lite innblanding som mulig, og hele tiden utvider hva den skal gjøre og hvor lenge.
Resurs: En resurs er ofte noe andre gjerne vil ha, eller noe som gir den som har resursen makt. Olje, penger, mat. Eller - Godbit, leke mm
Ekstiksjon (operant): Ekstinksjon av atferder eller at atferder dør ut. Operant ekstinksjon er at en adferd ikke lenger gir forsterkere, og derfor slutter atferden å forekomme. Om man sluttet å forsterke hunden for å gå fot ville den slutte å gå fot.
Operant betinging: er kort fortalt at dyret selv tar en aktiv del i treningen sin og prøver å finne ut hva som gir forsterkning eller ikke uten å bli utsatt for korreksjoner fra trener. Hunden har stor frihet, men bare det som gir forsterkning vil gjentas.